Ingen bilder

Innledning

Vi er fornøyd med det dokumentet som nå er kommet. Hovedinntrykket er at dette er gjennomtenkt og med mange oppklarende punkter. Vi tenker da spesielt på føreransvaret som instruktør/veileder og krav om ekstra pedalsett i bilene som skal brukes.

I tillegg er det bra at det blir satt fokus på at opplæringen til kode 160 skal gjennomføres med liten bil og at dette er en grunnopplæring. Hvis innehaveren av kompetansebevis skal bruke andre utrykningskjøretøy, krever det ekstra opplæring. Dette i samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det vil si at de har et felles ansvar for at det blir lagt til rette for opplæring. Med bakgrunn i erfaringer fra regodkjenning gjort i politiet de siste år står UF- Norge sammen om at dette er noe som bør prioriteres i alle nødetater. Det bør videre utarbeides egne opplæringsplaner for opplæring og godkjenning på tyngre utrykningskjøretøy. Viser til Politihøgskolens og Politidirektoratets retningslinjer for ”Regodkjenning av førere i utrykningskjøring” i politiet.

Det er også bra at det nå blir en mulighet til å få oversikt over de aktører som tilbyr opplæring til kode 160. De nye kravene til de som skal drive med slik opplæring vil føre til at det blir lettere å føre tilsyn med kursvirksomheten og dermed kvalitetssikre det produktet som blir levert.

UF-Norge ønsker også å fokusere på Vegtrafikklovens § 11, jfr. Trafikkreglene § 2 nr. 4. Kjøringen skal være nødvendig, til vesentlig lette i tjenesten eller for opplæring til slik tjeneste. Vi ønsker at denne regelen kan utformes klarere. Det hersker tvil om betydningen av utrykket ”opplæring til slik tjeneste”. Utformingen burde kanskje vært endret til ”grunnopplæring til kompetansebevis, vedlikeholdstrening, videreutdanning og regodkjenning. Slik opplæring skal følge regler gitt i Utrykningsforskriften”.

I uttalelsen vil vi ta for oss forskriften og knytte kommentarer til de punktene vi mener er viktige.

Utrykningsforskriften

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

  • 3. Unntak for krav om kompetansebevis.

Forsvaret har hatt ett unntak om krav om kompetansebevis. Imidlertid må yrkesmillitære inneha gyldig kompetansebevis hvis utrykningskjøringen skal foregå på offentlig vei.

Vi mener at med den nye forskriften nå er en mulighet for å få en ensartet opplæring for de som skal kjøre utrykning. Unntaket for de som er inne til førstegangstjeneste og personell i Sivilforsvaret er litt merkelig. Det skal likevel anmerkes at vi ikke kjenner omfanget av slik utrykningskjøring i Norge, men det kan vel kommenteres av Forsvaret. Vi mener at så lenge det skal kjøres utrykning på offentlig vei, bør føreren inneha gyldig kompetansebevis. En fører fra Forsvaret eller Sivilforsvaret bør gis samme anledning til å tilegne seg kompetanse om dette fagfeltet før han kjører på offentlig vei. Det gjelder kanskje spesielt de som er inne til førstegangstjeneste, i den grad de blir satt til å utføre en slik oppgave. Da med tanke på deres unge alder og beskjedne kjøreerfaring.

Hvilke krav settes til opplæring i dag og hvilken bekreftelse må medbringes under kjøring?

  • 4. Unntak for politiet

Vi vil knytte kommentarer under de ulike kapitlene.

Vi har imidlertid oppdaget en skrivefeil i forskriften under denne paragrafen. Det står henvist til at politiet bl.a. har unntak fra ”kapitel 8, Utrykningsprøven.” Vi regner med at det er ment kapitel 7 som omhandler utrykningsprøven og at politiet må følge kapitel 8 i forskriften som omhandler kjøretøy til opplæring og prøve.

 

Kapittel 2. Kompetansebeviset

  • 5. Utstedelse og gyldighet.

 Vi mener at en gyldighetstid på 5 år er tilpasset tiden vi er i. Politiet har 5 års gyldighet på sitt kompetansebevis før det må gjennomføres en regodkjenning. Gyldighetstiden til førerkortklassene for tunge kjøretøy er også satt til 5 år før ny legeattest må leveres. Vi mener at gyldighetstiden bør tilpasses den enkelte fører og arbeidsgivers plan for regodkjenning.

UF- Norge mener at en 5-års varighet på kompetansebevisene vil påføre arbeidstakere ved brann- og ambulansetjeneste en kostnad som i utgangspunktet burde ligge på arbeidsgiver.

Vi støtter også forslaget om ny legeattest hvert år etter fylte 65 år.

Vi mener at det i utgangspunktet er uheldig at politiet skal inneha et eget kompetansebevis og system for lagring av slik informasjon. Det er i dag svært ulike måter å føre slike opplysninger på. Det varierer fra distrikt til distrikt. Det ideelle ville vært om dette var ført i Autosys slik at det er søkbart på lik linje med andre førerkortklasser. Alle som har kompetansebevis vil da ha lik registrering. Vi ser mange fordeler med det.

Vi ser imidlertid problemene med kostnadene og det praktiske ved en slik ordning. Det vil medføre kostnader ved bytte av førerkort hvert 5 år og det må innføres et system for å bringe opplysningene om bestått regodkjenning fra politiet til Statens vegvesen. Eventuelt så kan et bestått resultat føres direkte inn i Autosys av politiet slik at nytt førerkort kan utstedes av Statens vegvesen ved fremvisning av gyldig legeattest.

En slik ordning ville være med på å gjøre det likt for alle som innehar gyldig kompetansebevis i Norge. Det vil også løse alle problemer med politifolk som ønsker å konvertere politiets kompetansebevis til kode 160 i førerkortet.

Når det gjelder førere med utenlandske førerkort så er vi enig i at regionvegkontoret skal bekrefte gyldigheten av dette. Det bør imidlertid gis en åpning for at det gjennomføres en praktisk prøve for å kvalitetssikre ferdighetene og kunnskapene. Hvem som skal gjennomføre dette er vi usikre på. Hvis Statens vegvesen nå skal få godkjente utrykningskjøretøy som sensorene skal drive egen trening med, bør den praktiske prøven gjennomføres der. Sensorene skal inneha høy kompetanse på fagfeltet og bør kunne kvalitetssikre dette. Det er uheldig hvis det skal innføres et eget bevis for denne gruppen. Vi mener at hvert enkelt individ må vurderes når førere med utenlandske førerkort ønsker å få kode 160 på bakgrunn av erfaring/kurs i eget hjemland.

UF-Norge ønsker at innehavere av utenlandske førerkort med utrykningskompetanse må gjennomføre en opplæring med godkjent utrykningsinstruktør som begrenses til minimum 8 timer teori og praktisk kjøring.

  • 6. Vilkår for erverv av kompetansebevis

Generelt vil UF- Norge gjøre oppmerksom på at § 6 vil påvirke dagens utdanningsløp for ambulansepersonell og elever ved Politihøgskolen.

  1. b) Være fylt 21 år og d) ha hatt førerett for kl. B uavbrutt i de siste 3 år.

 Vi er enig i at en heving av aldersgrensen vil være til det bedre, rent kjøreteknisk. Som nevnt i Høringsdokumentet er modenheten og kunnskapene om bilkjøring svært varierende hos ungdommer. Tilpassing til den generelle aldersgrensen for å inneha førerkort for buss og tung motorsykler på 21 år virker fornuftig. Imidlertid vil aldershevningen medføre nye utfordringer for nødetatene.

Problemet vil blant annet oppstå hos politiet som i dag gjennomfører utrykningskurs i 2 studieår ved politihøgskolen. Flere studenter vil ikke oppfylle kravet om alder eller førerett for klasse B uavbrutt i de siste 3 år.

For ambulansetjenesten kan en slik heving av alderskravet medføre store problemer for elever i ambulansefag. Disse kan etter dagens modell være ferdig utdannet ambulansearbeidere i en alder av 20 år. Kode 160 er en naturlig del av denne utdannelsen, lik den er ved Politihøgskolen.

Slik systemet er i dag, er eksamen i utrykningskjøring en del av pensum og må bestås for å få bestått studium med eksamenspapirer.

Dette er uheldig på mange måter. Studenter som åpenbart er umodne og har problemer med å bestå eksamen i utrykningskjøring, vil bli ”presset” gjennom for at de skal få bestått sine studier. Det mest riktige ville ha vært å utsette videre utrykningstrening og bedt kandidaten om å trene mer på vanlig bilkjøring før et nytt kurs påbegynnes. Det er et sterkt sosialt press om å bestå kurset på grunn disse forholdene. Det kan enkelte ganger være tvil om kandidatene har lært utrykningskjøring eller om de er løftet opp til et nivå slik at de greier å bestå eksamenskjøringen.

En løsning vil være å fjerne kravet om bestått utrykningskjøring før avsluttet politihøgskole.

Utfordringen for politiet vil bli å få kjørt kurs for de som ikke oppfyller kravene mens de er inne i politihøgskolens system. Politihøgskolen kjører i 2009 en pilot på slike kurs. Kursene er flyttet ut fra de sentrale opplæringsstedene i Kongsvinger og Stavern. Kursene blir gjennomført i lokale politidistrikt. I løpet av våren 2009 vil det være mulig å få en oversikt over hvordan piloten har blitt gjennomført og tilbakemeldinger fra de som har holdt kursene.

  1. e) Dokumentasjon.

 Flere arbeidsgivere krever at nyansatte/søkere skal inneha kompetansebevis eller forplikte seg til å koste dette selv ved en eventuell ansettelse.

Slik teksten nå er formulert vil arbeidsgiver måtte akseptere at de som skal ansettes må ta kompetansebeviset etter at de er ansatt i stillingen. Ved en slik formulering vil en unngå at mange tar kompetansebevis for at de kanskje skal søke eller har søkt på en stilling i for eksempel brannvesenet, men ikke får jobb av andre grunner.

Kommentar knyttet til ”Felles for vandel”:

Ved erverv- og fornyelse av kompetansebevis bør det gjøres en vurdering av vandel i form av utstedelse av vandelsattest.

  • 7. Vilkår for fornyelse av kompetansebevis.
  1. c)Ved å innføre et krav om dokumentasjon vil en kunne sitte igjen med de som reelt har bruk for kompetansebevis. Det vil kvalitetssikre ordningen. De som skal vurdere dette hos Statens vegvesen må få klare retningslinjer og opplæring på dette. Dette for å sikre at det blir likt over hele landet.

Det høres fornuftig ut at kompetansebeviset kan fornyes inntil ett år etter utgått dato.

”Fornyelse etter dette kan foretas etter bestått praktisk prøve”. Vi vil gjerne knytte noen kommentarer til dette.

Her åpnes det for en mulighet for at alle som har hatt kompetansebevis kan få fornyet kompetansebeviset etter en praktisk prøve hos Statens vegvesen. Dette ser ut til å ikke være tidsbegrenset. I praksis vil det si at selv etter for eksempel 10 år uten gyldig kompetansebevis, kan en møte opp og ta en praktisk prøve hos Statens vegvesen. Kan en da kjøre med et utrykningskjøretøy som Statens vegvesen disponerer eller må en ta kontakt med en lokal kursarrangør for å leie/ låne et godkjent utrykningskjøretøy? Det er ingen krav til trening før en ny praktisk prøve.

UF-Norge mener at det her bør være et krav, likt det vi mener det bør være for utenlandsk førerkort/ kompetansebevis, ved at det bør gjennomføres minimum 8 timer trening med godkjent utrykningsinstruktør.

Vi ser i § 35 b) at det er en åpning slik at en kan kjøre øvelse i utrykningskjøring sammen med en som innehar gyldig kompetansebevis. Det ligger med andre ord en åpning i forskriften for å kjøre vedlikeholdstrening med utgått kompetansebevis. Selv om dette kanskje ikke var tiltenkt med § 35 b)?

Det hadde vært fint med en klargjøring rundt dette punktet. Spesielt ordet ”Vedlikeholdstrening”, må en ha gyldig kompetansebevis for å kunne drive vedlikeholdstrening. Vi mener at § 35 er uklar på dette punktet. 

Dette er kommentert under § 35.

 

Kapittel 3. Kursarrangør

  • 8. Godkjenning av kursarrangør

 I Norge i dag er det mange tilbydere av kurs i kode 160. Det har lenge vært behov for å rydde opp i dette slik at det blir et mer profesjonelt og ensartet miljø.

Mange har startet ”skoler” uten å ha noen tilknytning til utrykningskjøring som yrke.

Vi mener ellers at de vurderingene som er gjort i kommentarutgaven er riktige og bra.

  • 9. d)

 Det at Regionvegkontoret nå gis anledning til å regulerer/ koordinere det geografiske området som skal benyttes til opplæringen synes vi er bra. Dette er viktig for å fordele miljøbelastningen.

Dette kan forhindre at flere kursarrangører opererer i samme område til samme tid.

  • 11. Elevfortegnelse

UF- Norge mener at elevfortegnelsen må oppbevares i 10 år.

 

Kapittel 4. Undervisningspersonell

  • 13. Godkjenning av utrykningsinstruktører

Vi mener at bokstavene a), b), c) og d) må være et minimum for å kunne bli instruktør i utrykningskjøring.

Vi har imidlertid en kommentar til at kjøreskolelærere skal kunne undervise i utrykningskjøring. I forskriften står det at ”kravet til 3 års erfaring i utrykningskjøring kan for godkjente trafikklærere reduseres ved gjennomgang av tilleggsutdanning på høgskolenivå som omfatter utrykningskjøring”.

Ved å være kjørskolelærer vil en ikke kunne opparbeide seg erfaring i utrykningskjøring, det vil med andre ord si at ordet reduseres i denne sammenhengen vil bety at kravet om erfaring i utrykningskjøring faller helt bort for denne gruppen. Det vil være et stort tap for opplæringen at instruktører som skal undervise i dette ikke har erfaring fra operativ tjeneste. Det vil også være vanskelig å kunne vektlegge egne erfaringer fra utrykningskjøring i reelle oppdrag. Det er jo tross alt det kurset handler om. Det å forberede utrykningssjåfører på den tekniske håndteringen av et kjøretøy under utrykning, samt starte den mentale forberedelsen på vei frem til et åsted hvor det skal gjøres en jobb. Det å kunne forstå at utrykningskjøringen kun er en liten del av hele prosessen i krisehåndtering har blitt viktigere i de senere år.

Det å ha erfaringer fra kun opplæringssituasjonen i bil vil på ingen måte være tilstrekkelig for å kunne videreformidle og dele erfaringer fra flere virkelige oppdrag.

Det å ha erfaring fra undervisning i skolevogn for kjøring til klasse B er selvsagt en stor fordel for måten det undervises på. Det er imidlertid viktig å skille på kjøreskoleerfaring for oppkjøring til klass B og erfaring i utrykningskjøring.

I tillegg synes vi at det ikke blir samsvar mellom kravet til kursarrangør om ”utrykningstjeneste som en vesentlig del av sin virksomhet”, og kravet til instruktøreneVi mener at det da ikke blir samsvar mellom kravet til profesjonalitet hos kursarrangør og instruktør.

En viktig del av instruktørens oppgave er å kunne legitimere sin rolle. Det vil si å kunne vise til flere år med operativ tjeneste og erfaring. Da vil det også være mulig å svare på taktiske, operative og faglige spørsmål i undervisningen. Blant annet om samhandling på et skadested mellom alle nødetatene. Dette er med på å løfte undervisningen opp på et mye høyere nivå og starte en dypere refleksjon hos de som deltar i undervisningen.

Det er imidlertid ingen tvil om at en bakgrunn som kjøreskolelærer vil være et viktig supplement til en instruktør i utrykningskjøring.

Vi forstår at Høgskolen i Nord-Trøndelag HINT har et ønske om å starte slik opplæring av instruktører.

Vi mener at HINT må legge frem et forslag til gjennomføring, før det blir reelt å diskutere en slik løsning for fremtiden. Vi tenker da også på det som er beskrevet i § 26, som omhandler Mål og timeantall for trinn 4. Dette er en paragraf som stiller krav til instruktørens evne til å konstruere tenkte oppdrag som er relevant for elevens yrke.

Politihøgskolen er den instans som gjennom all tid hatt størst kompetanse på kjøreopplæring. Dette har resultert i gode instruktørkurs.

UF- Norge mener det trengs tungtveiende argumenter for å ”skyve” dette opplæringsansvaret over på nye aktører. UF-Norge mener Politihøgskolen bør fortsette å arrangere instruktørkurs og sensorkurs. Dette vil sørge for en ensartet opplæring i alle ledd, fra instruktør til elev og målt av en sensor som er samstemt med øvrige sensorer og instruktører. Politiet er den etat som har ”gått opp løypa” når det gjelder all utrykningskjøring. Dette strekker seg fra elevopplæring til utdanninger sensorer. Vi kan også nevne at UF- Norge anser Politihøgskolens oppdateringskurs for sensorer som meget viktig for rettferdig bedømming av kompetanse.

Politihøgskolens kurs må da være tilgjengelig for alle nødetatene, slik at det kan utdannes kjøreinstruktører i alle etater.

Politihøgskolen bør bli bedre til å planlegge slike instruktørkurs med jevne intervall og gjøre disse kursene godt kjent blant nødetatene.

 

Undervisningspersonell til tunge utrykningskjøretøy:

UF- Norge mener at det bør formaliseres et krav til utdanningspersonell som skal drive videreutdanning for førere av tunge utrykningskjøretøy. Dette kravet må sees i sammenheng med de krav som stilles til kjøreinstruktører i liten bil. Større kjøretøy er ofte mer komplekse i sin utforming og krever større bevisstgjøring av føreren. Dette er primært arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge, men ved et formalisert krav i forskrift vil dette bli ensartet i hele Norge.

UF-Norge mener at HMS- arbeid bør være prioritert og dette bør synliggjøres i krav til undervisningspersonell.

  • 14. Godkjenning av undervisningsansvarlig

 Vi mener at det er en god løsning. Kravet om at undervisningsansvarlig også skal ha en tilnytning til profesjonen virker naturlig, i tillegg til at undervisningsansvarlig skal godkjennes av Regionvegkontoret.

UF-Norge mener at det bør gjøres en tilføyelse i siste setning; ”En person kan kun være undervisningsansvarlig hos en kursarrangør på samme tid”.

 

Kapittel 5. Tilsyn og reaksjonsmidler

Vi støtter utformingen av kapitel 5 som omhandler tilsyn og reaksjonsmidler.

Punktene er klargjørende.

 

Kapittel 6. Opplæringen

  • 20. Obligatorisk opplæring

 Vi mener at det er viktig at kun godkjente instruktører skal kunne drive opplæring etter denne forskrift.

Vi kjenner også til at det har vært tvil om instruktørenes rolle i bilen under kurs. Dette har nå blitt klargjort i denne paragrafen og setter all tvil til side. Vi synes at det er bra at ansvaret nå endelig har blitt avklart. Paragrafen er nå ikke til å misforstå.

I kommentarutgaven er det gjort noen betraktninger rundt kjøring på glatt føre, glattkjøringsbane. Kravet om glattkjøring er i den nye forskriften tatt bort.

Det ideelle ville vært et tilbud om å kjøre på en større islagt bane eller islagt vann. Da ville en kunne oppnå hastigheter som er reelle under utrykningskjøring. All erfaring fra instruktørene tilsier at dette burde ha vært obligatorisk, men det eksisterer i dag ikke noen steder i Norge hvor en slik opplæring tilbys som et fast tilbud.

Vi mener at målene om kjøring på glatt føre ikke blir ivaretatt gjennom opplæringen til klasse B. Under den grunnopplæringen har eleven svært liten kunnskap om bilkjøring og vil i begrenset omfang kunne nyttegjøre seg den kunnskapen som blir forsøkt videreformidlet på dette kurset.

  • § 22. – 26. Mål og timeantall for trinn 1 – 4.

 Generelt mener UF- Norge at hovedmålet for opplæringsprogrammet er godt begrunnet. Det kan imidlertid synes å være lite tilpasningsvennlig for den enkelte elev.

Ved å basere opplæringen på Gadget- modellen kommer læretrinnene i fokus. Vi frykter at dette blir i kontrast til Helhetsmodellen hvor eleven er i fokus, såkalt individbasert opplæring.

Forslag til læreplan innebærer at teori og praksis vil bli spredt over større deler av et kurs. Dette får konsekvenser for gjennomføringen av kurset hvor det vil bli brukt mer tid på administrative gjøremål og forflytning. Dette er uheldig da dette vil medføre mindre tid til effektiv kjøretrening og teori.

UF- Norge mener at den gjeldende læreplan fungerer godt i sin nåværende form. Flere kurs blir gjennomført med en teoretisk del som går i starten av opplæringen med inntil 15 elever. Hvis kurset videre gjennomføres med en eller to biler med 2 eller 3 elever vil et slikt oppstykket kursprogram gjøre gjennomføringen umulig med mindre man har 5 kjøretøy/ instruktører med tre elever i hver gruppe.

  • 23. d) eleven skal få demonstrert presis bilkjøring og utrykningskjøring.

 Vi lurer på hvordan dette skal gjennomføres. Kan denne delen av teorikurset gjennomføres ved bruk av DVD eller må alle ut i bil. Vi ser for oss de praktiske problemene ved å få dette gjennomført under teorikurset som er trinn 1.

UF- Norge mener at Vegdirektoratet/ Politihøgskolen bør ta initiativ til å utarbeide undervisningsfilmer i utrykningskjøring. Her kan det også lages filmer for kjøring med tunge utrykningskjøretøy. Slike filmer ville bidratt til en lik opplæring over hele Norge. Vi sitter med en erfaring som tilsier at slike filmer kan være meget illustrerende og forklarende i opplæringssituasjoner.

  • 25. timeantall i bil.

UF- Norge mener at opplæring i utrykningskjøring ikke bør gjøres kortere.

 

Kapitel 7. Utrykningsprøven

  • 27. Alminnelige bestemmelser

UF-Norge mener at teorikurset må gjennomføres før en kan avlegge praktisk prøve. Imidlertid bør det legges til rette for at elever skal kunne avlegge praktisk prøve selv ved ikke bestått teoriprøve. Dette gjelder kun ved ikke bestått teoriprøve etter teorikurs.

Når det gjelder karantenetiden for fusk så støtter vi forslaget om å øke den til 12 måneder.

  • 29. Praktisk prøve

 Vi ønsker i utgangspunktet at teorien skal være bestått før praktisk prøve kan gjennomføres. Det gir også riktige signaler til eleven om teoriens viktighet og betydning.

  • 31. Resultat av prøven

 Vi mener at det er positivt at kandidaten vil få opplyst hva som er gjort feil på prøven. Dette vil være med på å utvikle forståelsen av faget. Det samme gjelder for teoriprøven. Slik det er i dag får kandidaten bare vite at det er svart feil, men det er ikke noen læring i det. Vi ønsker at kandidaten vil få forklart de feil som er gjort slik at de kan tilegne seg mer kunnskap og ikke skape forvirring rundt de svar som er avgitt feil.

 

Kapittel 8. Kjøretøy til opplæring og prøve

  • 32. Kjøretøy til opplæring

 Vi mener at det er riktig at det blir presisert at opplæring til kompetansebevis i utrykningskjøring er en grunnutdanning. Vi støtter også at denne opplæringen skal gjennomføres med en personbil med maksimal tillatt totalvekt på 3500 kg og med fargevalg som kan identifiseres med kjøretøy fra nødetatene i Norge. Når først disse kravene er fastsatt i forskriften finner vi det litt merkelig at kjøretøyet skal ha en konstruktiv hastighet på minst 120 km/t. Dette er vel lite reelt med tanke på dagens kjøretøy. Vi ønsker at hastigheten settes til minst 160 km/t.

Vi er også veldig fornøyd med at det kreves dobbel betjeningsinnretning for brems i bilene. Vi mener at det er riktig vei å gå og burde ha vært innført for lenge siden. Det finnes ingen logisk grunn til å kreve dette for opplæring til klasse B, men ikke for grunnopplæring i utrykningskjøring.

UF- Norge mener at det bør kreves doble pedalsett i sin helhet. Dette begrunnes med flere muligheter til å gripe inn; både med brems, clutsj og gass. Dette har vært testet ved Sør-Trøndelag politidistrikt med gode resultater under grunnopplæring i utrykningskjøring.

Vi er svært fornøyd med de betraktninger i kommentarheftet til forskriften som er gjort rundt effekten av læring med bruk av dobbelt pedalsett. To av oss som skriver denne høringen har vært brukere av dobbelt pedalsett både under grunnopplæring og regodkjenning av utrykningsførere. Det er helt riktig som Vegdirektoratet påpeker, at dette fører til et høyere nivå på opplæringen. Det har vært en betydelig skepsis blant mange instruktører om innføringen av dobbelt pedalsett. Motforestillingene har vært at instruktørene vil få et større ansvar hvis det er montert ekstra pedalsett. Vi kan ikke se at dette forandrer ansvaret, spesielt ikke når ansvaret nå er plassert hos instruktøren i den nye forskriften. For å kunne ha sterke meninger om dette, vil det også være en stor fordel om den som uttaler seg faktisk har prøvd å undervise i et kjøretøy med ekstra pedalsett.

Vi mener at undervisningen kan legges om fra direkte veiledning i mange situasjoner til en mer elevstyrt løsning av problemene som oppstår. Forståelsen hos eleven vil med andre ord øke betydelig. Instruktøren vil også kunne kontrollere situasjonene ved å ha en mulighet til å bremse.

Vi har erfart at bremsepedalen kan brukes i 3 ulike situasjoner.

  1. Det kan bremses ved en abstrakt fare, det vil si hvis kandidatene holder for stor fart inn i en situasjon som kan bli farlig. Kandidaten kan ha mangelfull informasjon til å ta en riktig avgjørelse.
  2. Det kan bremses for å ta ned kjøretøyet til ”riktig fart” slik at kandidaten kan få en god opplevelse av å mestre en vanskelig situasjon. Det er lettere enn å forklare hva som er/var riktig fart. Det blir da et samarbeid mellom instruktør og kandidat.
  3.  Det kan bremses for en konkret fare for å unngå en kollisjon eller påkjørsel. Instruktøren skal i utgangspunktet ikke slippe kandidaten så langt inn i slike situasjoner, men enkelte ganger kan kandidaten ta avgjørelser som ikke er forventet.

Vi har dokumentasjon på bruken av ekstra pedalsett hvis det er ønskelig. Da brukt under regodkjenning av politiets utrykningssjåførere i 2007/08 og opplæring for politistudentene i Sør-Trøndelag våren 2009.

Vi har likevel diskutert kravet om pedalsett i sin helhet. Vi har kommet frem til at dette kravet kun bør gjelde grunnopplæringen. Vi ser for oss at et absolutt krav om dobbelt pedalsett i alle kjøretøy som skal brukes til opplæring ikke vil være praktisk mulig å gjennomføre. Da med tanke på at de også skal godkjennes som lærevogn i tillegg til å være godkjent som utrykningskjøretøy.

Vi tenker da spesielt på andre typer kjøretøy som innehavere av kompetansebevis skal få videre opplæring på. Det vil være aktuelt for alle nødetatene. Det vil være en videre opplæring som arbeidsgiver plikter å legge forholden til rette for. Da tenker vi på, stigebil, lastebil, pansrede kjøretøy, spaningskjøring, videobil, motorsykkel, store ambulanser med mer. Vi mener da at det får bli opp til hver enkelt kursarrangør om det skal monteres dobbelt pedalsett tilpasset slik opplæring.

Når kravet gjelder kjøretøy til grunnopplæring vil det også være økonomisk forsvarlig å montere dette. Det vil også være mulig med gjenbruk av pedalsettene når kjøretøy byttes ut. Kostnaden vil være montering og demontering. Forventet pris på 5000 kroner er satt for lavt. Reell pris er ca. 12 000 kroner pr. sett/montering på VW Passat stasjonsvogn 2008 modell.

 

Kapitel 9. Vedlikehold av utrykningskompetanse

  • 34. Faglig vedlikehold og oppdatering

UF- Norge mener at første setning må bort. Dette ansvaret ligger på arbeidsgiver, jfr. 2.ledd.

  • 35. Vedlikeholdstrening

UF- Norge mener at denne paragrafen bør hete ”Vedlikeholdstrening og regodkjenning”.

Politiet har de siste år gjennomført og evaluert regodkjenning for flere tusen utrykningsførere. Denne evalueringen er gjennomgående positiv med tanke på førernes heving av kompetanse. Denne regodkjenningen bør ligge til grunn og fungere som ”vedlikeholdstrening”, da som tilrettelagt undervisning fra arbeidsgiver.

En frigivelse av vedlikeholdstrening ut over dette vil fort kunne være uheldig da det vil medføre unødig stor økning i utrykningskjøring i Norge, og med en dårligere faglig vurdering. Å ha en person med kompetansebevis til å evaluere/ veilede er ikke tilstrekkelig for et faglig utbytte av slik trening.

UF- Norge mener at kun godkjent kursarrangør kan gjennomføre vedlikeholdstrening/ regodkjenning av utrykningsførere, da med godkjente kjøreinstruktører.

  • 37. Godkjenninger fra EØS- stat

UF- Norge viser til våre kommentarer til § 5.

 

Høringssvaret er utarbeidet av UF- Norges arbeidsutvalg som består av:

Tom Løvskogen                     UF- Norge                                          t. 922 84813

Arbeider til daglig i Oslo Brann- og redningstjeneste hvor han har jobbet i 16 år, i tillegg til 12 år på ambulansetjenesten i Oslo. Fungerer også som veileder på tung utrykningskjøring. Sitter som styremedlem i styret til UF- Norge.

Trond Fredrik Solhaug        UF-Norge                                           t. 932 44301

Arbeider til daglig i ambulansetjenesten i Østfold hvor han har jobbet i 22 år. Er utdannet kjøreinstruktør ved Politihøgskolen i 2005 og har siden den gang drevet kjøreopplæring innen både brann- og ambulansetjeneste. Sittet i arbeidsgruppa som har utviklet forslag til ny forskrift, da som representant fra UF- Norge.

Frode Tystad                         UF- Trondheim                                 t. 926 08900

Arbeider til daglig ved vakt- og beredskapseksjonen i Sør-Trøndelag politidistrikt, da med trafikk som hovedansvar. Har vært aktiv kjøreinstruktør siden 1992 og arrangert uttallige kurs for nye utrykningsførere- og kjøreinstruktører hos Politihøgskolen. Driver instruksjon både for motorsykkel, bil og tunge kjøretøy. Ledet i 2008 forskningsprosjektet i Sør-Trøndelag politidistrikt hvor det ble drevet opplæring ved bruk av dobbelt pedalsett i lærevognene. Har arrangert flere kjørekurs for brannvesen, ambulansetjenesten, Røde Kors og forsvaret, samt politi i Kosovo og Island. Er varamedlem i UF- Trondheim.

Thomas Buxrud                    UF- Trondheim                                 t. 452 91900

Arbeider til daglig ved vakt- og beredskapseksjonen i Sør-Trøndelag politidistrikt. Har vært kjøreinstruktør i politiet siden 2007. Har siden den gang drevet som instruktør både for politi og brannvesen. Driver instruksjon både for motorsykkel (innen motorsport), bil og tunge kjøretøy. Instruktør under instruktørutdanningen ved Politihøgskolen i 2009. Ledet i 2008 forskningsprosjektet i Sør-Trøndelag politidistrikt hvor det ble drevet opplæring ved bruk av dobbelt pedalsett i lærevognene. Er leder for UF- Trondheim.

 

Leder for UF-Norge, Jan-Olav Vagle, og de øvrige i Landsstyret, vil rette en stor takk til Arbeidsgruppen i forhold til det fremragende arbeidet som har vert gjort med høringen!